No er verda gul. Og eg merkar at eg saknar fotoapparatet litt. For no skulle eg ha teke bilete av toppen av hengebjørka mot ein lys gul himmel. Eg skulle ha teke bilete av den andre hengebjørka, den med gule felt i lauvverket, den som av og til pleier ha ei lutande kråke sittande i toppen, slik at fuglen og treet heng saman. Eg skulle ha teke bilete av veggen på huset nedanfor meg berre fordi det er gult, fordi det er so mykje tydlegare no når alt det andre er gylt av sola. Til og med tusenfrydane nedanfor glaset reflekterer sollyset. Men hausten er berre nettopp komen. Heldigvis.
Translation: Now the world it yellow. And I really start missing my camera, because right now I should've taken a photograph of the silver birch against a pale yellow sky. I should've taken a photograph of the other silver birch with yellow leaves, where the crow sometimes sit. I should've photographed the wall of the house beneath me, just because its wall is yellow too, because everything has turned to gold. Even the daisies beneath my window refelct the beams of the sun. But, fortunately, autumn has only just begun.
4 kommentarer:
Heldigvis, og jeg gleder meg stort til alle de fine høstdagene som venter! De mange fine høstgledene, fargene, bildene - alt det som hører høsten til! Og som gjør høsten til den fineste tiden på året
Ja, tenk så mye fin høst vi har foran oss.
Og så kan ein lagre bileta av slik det verkeleg er, inne i hovudet, få med alle variasjonane og det samansette som er meir enn farge på ein papirlapp kan gjengi.
Ja, høsten. Endelig er årstida enig med været. Eller, vent. I dag hadde vi jo faktisk VARME!
Legg inn en kommentar