When in America...

Eg unngår hamburgarar og pommes frites når eg et ute. Særleg dersom kafeen er ein del av ei fastfood-kjede. Det er delvis fordi det som regel luktar utruleg rart på slike stadar, og delvis fordi hamburgarane på slike stadar ser grådig uidentifiserbare ut: osten ser ikkje ut som ost, og brødet ser ikkje ut som brød, og so vidare.

Men på den andre sida er eg veldig for å smake på lokale rettar når du reiser til ein ny plass, om maten ser aldri so forstyrrande eller ufordøyeleg ut. Difor hadde eg lova meg sjølv at når eg skulle opphalde meg i Amerika, då skulle eg òg ete som folk i Amerika. Dermed for vi på Braum's.

Middagen besto då av ein liten hamburgar med ost og sylteagurk, ein pøse pommes frites og eit glas sjokolademilkshake. Det smakte litt betre enn frykta, osten var faktisk ost. Milkshaken var som milkshake pla vere. Og det var ubegripeleg mettande. So etter å ha pressa i seg siste biten av burgaren (for våre amerikanske slektningar likar ikkje at vi let noke vere att på tallerkenen) lente eg meg tilbake på den vesle sofabenken og takka for maten og erklærte at no var eg stappmett. "You mean you won't have dessert?" "No thank you, I'm quite full." "But the reason we took you here was because of the ice cream!"

Og då var det ikkje anna råd med enn å gå bort til isdisken, ta imot rådet om å ta den isen med smak av svart valnøtt, og med eit håpefullt smil seie at eg vil gjerne ha ei lita kule, for so å finne ut at ei lita, amerikansk kule tilsvarar to-tre vanlege kuler her i Noreg. Men: svart valnøtt-is er himla gødt.

Eg kjem ikkje til å gjenta eit slikt måltid.

Translation: I usually stay away from fastfood such as burgers, because I find that kind of food rather suspicious. But when in America, do as Americans do. The black walnut ice cream was the best, even though I was so full it's a wonder I managed to eat it.