Ei lita påminning (før prøver og eksamenar)

Ein ven av meg kom med ein teori om at eg er eit konkurransemenneske, ein gong etter at vi hadde fått tilbake arbeidskravet i pedagogikk, og eg gav han rett. Eigentleg har eg eit enormt konkurranseinstinkt som driv meg framover, og som gjer at eg blir litt betre.

Etter mi meining er konkurranse ein god ting. Det å vere hakket framfor skjerpar sansane og inspirerer og motiverer til framgang. Det å bli betre er eit gødt mål å setje seg. Men det som er viktig å påpeike er at det handlar ikkje om å vere betre enn dei andre. Det handlar om å bli betre enn seg sjølv. Det handlar om å bevise at sjølv om ein ikkje klarte å skrive ei perfekt oppgåve eller få alt riktig på ei prøve, so klarte ein å gjere det betre enn sist gong. Og sjølv om poengsummen kanskje er lavare enn sist, so kan ein likevel meir enn før førre prøve, og det er det som tel, at ein stadig blir ei betre utgåve av seg sjølv.

Translation: Just a reminder to all of you who are to have tests and exams before Christmas: it's not about being better that the others. All that matters, really, is becoming a better version of yourself.

Straight To You

Fordi stemma til Nick Cave høyrer november til:

All the towers of ivory are crumbling 
And the swallows have sharpened their beaks
This is the time of our great undoing
This is the time that I'll come running
Straight to you
For I am captured
Straight to you
For I am captured
One more time

The light in our window is fading
The candle gutters on the ledge
Well now sorrow, it comes a-stealing
And I'll cry, girl, but I'll come a-running
Straight to you
For I am captured
Straight to you
For I am captured
Once again 

Gone are the days of rainbows
Gone are the nights of swinging from the stars 
For the sea will swallow up the mountains 
And the sky will throw thunder-bolts and sparks 
Straight at you 
But I'll come a-running 
Straight to you 
But I'll come a-running 
One more time

Heaven has denied us it's kingdom 
The saints are drunk howling at the moon 
The chariots of angels are colliding 
Well, I'll run, babe, but I'll come running 
Straight to you 
For I am captured 
Straight to you 
For I am captured 
One more time

Heaven has denied us it's kingdom 
The saints are drunk howling at the moon 
The chariots of angels are colliding 
Well, I'll run, babe, but I'll come running 
Straight to you 
For I am captured 
Straight to you 
For I am captured 
One more time

Når november nærmar seg slutten

- Fleire køppar te for dag
- Gode timar på biblioteket
- Fleire post-it-lappar i skulebøkene
- Ny, varm og varm raud ribbestrikka ullgensar frå herreavdelinga
- Smoothie på tilbod
- Romanar som får kvile litt fordi ein er for trøytt til å lese når det er tid for å leggje seg
- Ukulelespeling
- Syntaks og anna grammatikk på både norsk og engelsk
- Ynsket om at alle kunne ha minst ein fin hatt

Translation: The end of November is closing in on us, and here are some of the things November has been offering me: several cups of tea per day, good hours at the library, more post-it notes in my books, a new and red woolen sweater from the men's section in the shop, smoothies on sale, novels which I am too tired to read when the evening comes, ukulele tunes, new grammatical terms in both Norwegian and English, and lastly the wish that everyone owned at least one nice hat.

Kråkesølv

Fyrst stod eg bak nokre sjanglande unge menn som tok veldig stor plass, men då dei flytta litt på seg fekk eg stå heilt framme. Og for ei stemning det var! Tonane til gruppa var fengslande som alltid, og det var akkurat passe mykje lyseffektar og røyk. Musikarane var veldig til stades, men til lenger det leid ut på natta, dess lenger unna konsertlokalet kom vi, og dei tok oss med til ei verd av melodiar og poesi som gjekk rett i hjarterota.

Translation: Kråkesølv created the most magical atmosphere last night/this morning.

Tilbake til studentlivet

I går vart det kjole med blomar på, og gjensyn med alle flotte. Og pedagogikkarbeid. Og middag på kinesisk restaurant. Og quiz. I dag vart det morgonstudering og te hjå ei bra ei, ogso har eg teke opp tytebærkake frå frysen til eg får besøk til kvelden. Kløkka ni skal vi fare ned på Rokken for å høyre og sjå karane i Kråkesølv. Av og til lyt ein berre nyte dagane (so sant ein gjer skulearbeid innimellom).

Translation: Yesterday consited of a flowery dress, faces I've missed, school work, Chinese dinner and quiz. Today started off with morning studies at a friend's place, and tonight I will have some friends over at my place, and we'll eat som cake and then head down town to see Kråkesølv live.

"Fifteen men on the dead man's chest"

Eg tør påstå dette er sjørøvarromanen framfor alle, og den bør lesast av alle som er det minste fascinert av sjørøvarar i litteratur og film.

Translation: I dare say this is the most important pirate novel there is. I suggest that if you have even the slightest interest in pirates and how they appear in litterature and film, you should read this novel.

Korall

Alle burde ha minst ei diktsamling liggande i heimen sin. Av og til er det so bra å berre bla gjennom utan mål, og kanskje er det ingen titlar som får deg til å stoppe opp og lese, kanskje set du samlinga tilbake i bokhylla utan å ha fått noke å tenkje på, anna enn "eg var ikkje i humør til dikt no". Men av og til er det noko som tvingar augo dine til å lese, fyrst eitt, so to, so tre dikt, og plutseleg lever orda sine eigne liv inne i hovudet ditt, blir til bilete og fargar, og når du legg frå deg boka har eit smil lurt seg opp i munnvikane, eller kanskje kviler blikket ditt på eit hav langt borte. Dette er diktet "Korall" av Rolf Jacobsen:

Fra sitt feste på bunnen av dyphavet
i lampefiskenes dødsrike
vokser de seg umerkelig oppover
slektledd efter slektledd,
etasje på etasje
gjennom tusen år, kanskje titusen
til plutselig som et jubelrop
tordnende lys bryter frem.
Nå ser de solen.
Småbølgene som lette kyss.
Hvite armer legges omkring.
Muld kommer, regn kommer,
spirende frø kommer blomst
kommer palme, opp, opp
mot lysets krone.

Translation: A poem written by Rolf Jacobsen, one of my favourite Norwegian poets. I strongly believe that everyone ought to have at least one collection of poems in their home. Sometimes you don't really feel like reading poems, but at other times you might suddenly find that you're really in the mood for it, and it is truly amazing what a small poem or two can do to your day.

Eg vil gå i kjole

No er det berre to dagar att med praksis, og det skal bli gødt å kome tilbake til studiekvardagen etter ti dagar med små, unge menneske. Onsdag trur eg eg skal feire med å ha på meg kjole med blomar på, dersom vêret tillét det. Det er alt for lenge sidan sist.

 Mariam Sitch

inava.sinister kid

Translation: In two days I'm back to studying after having been in practice as a teacher for two weeks. When the day comes, I think I shall celebrate by wearing a flowery dress. If the weather allows it, that is. It's been too long since I last wore a dress.

Om å reise i minnet

Translation: About travelling in your memory.

Lembasbrød

I helja var planen å ha Ringdrotten-maraton (altso Ringenes herre-maraton). Diverre vart det litt kluss med filmane, slik at vi måtte nøye oss med å sjå dei tre fyrste Pirates of the Caribbean-filmane i staden, noko som jo òg var grådig triveleg. Og vi åt no litt av lembasbødet eg hadde baka likevel.

Etter litt å ha leita litt rundt på nettet fann eg ei oppskrift som verka overkomeleg. Eg halverte den og tilpassa til det eg hadde i skåp og skuffer. Resultatet vart det scones-aktige brødet de ser over.

Du treng (til eit brød på 20 x 30 cm):
- 2 dl grovt (kveite)mjøl
- 2 dl fint mjøl
- 1/2 ss bakepulver
- 1 krm salt
- 4-5 ss flytande Melange
- 0,4 dl sukker
- 2-3 ss honning
- 0,5 dl mjelk
- 0,5 dl eplenektar

Slik gjer du:
1. Set bakaromnen til omlag 200 grader.
2. Bland mjøl, bakepulver og salt i ein bolle. (Eg føretrekk å bruke tresleiv under heile bakinga.)
3. Ha i flytande Melange.
4. Set til sukker og honning og rør til massen er jamnt kornete.
5. Rør inn væska. Deiga skal vere rimeleg blaut og seig.
6. Hell deiga på eit bakepapir og smør den utover til den er omlag 1,5 cm tjukk over det heile. Det kan vere lurt å skjere deiga opp i ruter før du steiker det, slik at ein lett kan rive seg eit stykke.
7. Steik brødet i 12 minutt midt i omnen. Det kan vere vanskeleg å sjå akkurat når det er ferdig, for det forblir mjukt all den tid det er i omnen, men når den har fått avkjølt seg blir det fast. Ikkje lat det stå so lenge at det blir svart i kantane (slik som mitt blei), for då får delar av brødet ein besk smak!

Translation: Me and some friends were planning to watch the Lord of the Rings film last weekend, and for that occasion I baked some lembas bread, starting out with this recipe, bur ending up with something slightly altered.

Nokre gonger kjenner du deg usikker, du lengtar mot noko som ikkje er i livet ditt her og no. Noko som ligg bakover i tida, eller kanskje ligg det ein stad langt der framme, so langt vekke at du ikkje kan sjå det heilt klårt endå. Du berre anar konturane av det, veit at det er der, veit at du ikkje klarer å røre ved det. Ikkje no.

Men det kjem dagar då du er ein plass midt mellom det som ligg før og etterpå. Det kjem dagar der du er heilt sikker på kor du er og at det er der du skal vere, at du er på riktig veg. Du veit at du høyrer til der du er. Akkurat no.

Translation: Sometimes you feel insecure, you long for something that is not a part of your life for the time being. It's something from the past or in the future, somewhere so far away that you can't even make out what it is. You just sense its existence, and you know you can't reach it. Not now.

But there will be days when you are somewhere right in between what has been and what will be. There will be days when you are certain of where you are, and when you know that this is where you ought to be, you're moving in the right direction. You know you belong to where you are. Just now.

Islandsk kjærleik

Denne gongen i form av musikk:

Translation: Icelandic love in the form of music.

Når kvelden byrjar kløkka fire

Etter ei veke i praksis er hovudet ganske so fullt av tankar og inntrykk med tanke på fag og praksiselevar. Då er det viktig å kople av med å til dømes handle inn mjøl og bakepulver til baking i mårå, ha marinert laks til middag, lese dei fyrste 70 sidene i After Dark, gå spasertur med ei bra ei, lære seg nye songar på ukulele, drikke mjelk frå Snusmumrikken-køppen, ta ein varm dusj og lese litt til.

Translation: After a long week filled with new experiences it is important to relax, for instance by the aid of grocery shopping (for baking tomorrow), salmon for dinner, the first seventy pages of After Dark, walking with a good friend, new songs on the ukulele, milk, a warm shower and even more reading.

Mjukt/hardt

Eg skulle ynskje eg hadde ei slik pute å leggje hovudet på medan denne stemma her kunne få vandre fritt rundt i rommet.

Translation: I wish I had a pillow like this to rest my head on while the voice of Patti Smith could roam around the room. Soft and rough.

I starten av november

- Snikfotografering av småfuglar gjennom kjøkenglaset heime.
- Kald luft som ikkje gjer skade etter at ein er varme av å gå og hoppe og springe.
- Rimdekte bøar.
- Varmare vêr.
- Å undervise praksiselevane for fyrste gong.

- Godkjent arbeidskrav i pedagogikk og elevforståing.
- Hybelsambuar som lagar karbonader ein får smake på.
- Patti Smith på øyret.
- Blå pysjbukse med sauer på.
- Å skode ut ovar eit glitrande Volda.

Translation: Life is good.

Evigvarande

Dette er stadar og stunder der eg er barn og vaksen på same tid, til evig tid.

Translation: Here I am a child and an adult at the same time, for all of time.

Heime

Nett no har eg ei helg heimeheime, ladar opp til to og ei halv veke ute i praksis. Bestestøva luktar røykte hjortesider (det som til slutt blir pinnekjøt til julemiddagen), hunden lograr og trippar og ligg framfor omnen og er varm og god, og mamma og eg står opp kløkka åtte sjølv om det er laurdag. Slik får vi mest mogeleg ut av dagen, både roleg morgonstund, føremiddagsbesøk og eit slag yatzy. Etter middagen er det på tide å nytte det vakre haustvêret.

Skogen og luktene er dei same som då eg var lita, og pappa strekk ut armen, peikar, slik at eg akkurat får snu hovudet og sett geviret på hjortebukken som sto der for ein augneblink sidan. Ein femgreinar. Minst. Og ei stund skulle eg ynskje eg hadde skyteprøve og rifle med meg, slik at eg kunne gått besten og pappa i næringa. Men når hunden på tilbakevegen snusar seg fram til eit hjortehorn (som de veit: sidan hjorten fell geviret sitt kvar vår, so finn ein av og til horn ute i skogen) er det i grunn endå betre, slik at ein slepp å skyte dei elegante dyra.

Ettermiddagshimmelen har vore på sitt vakraste, og eg et ferske, grove rundtstykke med salami. Vi ser fjernsyn, spelar endå eit slag yatzy, eg hentar ved, og vi lyttar til elden i omnen medan eg les eventyr og nyt kvart sekund.

De andre

I kveld gjekk Margreth Olin sin film De andre på kino her, og filmskaparen var til stades og snakka litt om filmen før og etter framsyninga. Olin tek her føre seg einslege born som søkjer asyl i Noreg, og som ved avslag blir plasserte på mottak for å førebu seg på å returnere til heimlandet etter fylte 18 år. Ho let oss få møte nokre unge gutar som av ulike grunnar lever i frykt for å måtte reise attende.

Dette er ein utruleg sterk, sår og vond film. Månge stader kan den verke overveldande, delvis på grunn av at Olin har nytta effektar som musikk og nærast poetiske bilete og filmvinklar, men historiene som blir fortalt og tankane som dei unge mennene deler er gripande og det som er mest overveldande av alt. Og det at det som blir fortalt er sant, det er det som gjer mest inntrykk, at noko so tilsynelatande fjernt som krig og menneske på flukt har so vanvittig stor innverknad på nokre menneske sine liv og kjensler. Her, i Noreg.

kjelde

Translation: This evening I saw Margreth Olin's film De andre (meaning "The others"), concerning the uncertain fate of youths who flee their countries and seek a better and safer life in Norway, only to be placed in institutions and kept there until they turn 18 and can be transported back to their native country. This happens despite the dangers these humans face in the places they fled from.

This is an incredibly strong and hurtful film, and yes, it is a film made to move the watcher and therefore it has music and scenes that might appear to be mere effects, but the stories that are told, and the thoughts that are shared by these young men are the most devastating parts of this film, and these are the parts that make the most remarkable impact on you. It is an important film. Watch it.