Om uventa erfaringar

Når siste prøva før jul er ferdig, kan plutseleg veldig månge fantastiske ting skje. Du kan få eit vedvarande julestemning-sjokk, og plutseleg har du kjøpt to bøker du har ynskt deg ei god stund og ete lunsj i ei nesten tom kantine (fordi nesten alle andre er ferdige med alle eksamenar og slikt), berre fordi du kan. Dessutan kan det ligge ei julegåve i postkassa når du fer opp på hybelen for å kvile litt. So kan det tenkjast at du og ei til blir invitert med på korøving til det som fram til då har vore eit mannskor på fire personar. Dei siste timane før øvinga startar kan de hende du finn ut at ei av veninnene dine er like fascinert av stein som du er, og at du ikkje var det einaste barnet som samla med seg steinar frå alle mogelege stadar likevel. (Appelsinsjokolade er forresten himmelsk.) Når øvinga startar, skjønar du plutseleg (eller kanskje går det litt gradvis) at "Ola var fra Sandefjord" er ein av dei søtaste songane å syngje, særleg med tre mannsstemmer under ei melodistemme sunge av to jenter. Så går du heimatt med stjernehimmelen over og framom deg medan du nynnar, prøver å hugse den vanskelegaste noterekkja i melodien.

Translation: When you've finished the last test before Christmas, many wonderful things may suddenly happen. You might get a lasting Christmas mood shock, resulting in two new books and lunch in the almost empty cafeteria (because almost everyone else has gone home), just because you can. Besides, there might be a Christmas present waiting for you in the mailbox. And it might be that you and a friend are invited to join the rehearsal of what, for the time being, is a men's choir or four. During the last hours before the rehearsal you may discover that your friend loves rocks just as much as you, and that you were not the only child who collected pebbles and small rocks from all thinkable places. When the rehearsal starts, you suddenly (or perhaps gradually) realise that "Ola var fra Sandefjord" is one of the sweetest songs to sing, especially when you have two bases and one tenor in addition to the melody sung by you and your friend. And as you walk home with the starry sky over and ahead of you, you hum and try to remember the hardest part of the melody.