I Know, I'll Be Watching You

Ein forkjøla kropp med energifullt hovud, noko som betyr klåre tankar og idéar, men armar og bein som ikkje heilt får med seg alt det eg seier dei skal gjere, slik at ein misser blomebandet og limbandet på golvet fleire gongar før ein får avispapiret på plass rundt dei rare skattane som vi har samla saman til ei veninne. Og venstrehanda hoppar over eit par akkordar under siste gjennomkøyring.
So får stemma kvile seg medan ein høyrer på skikkelege musikkantar som spelar ordentlege songar, slike som fins frå før av, og ein kaprar sofaen og smile og kosar seg medan ein et treretters-middag, slik som gjer ein mett etter forrett og hovudrett, men so e bananmuffinsane so fristande og gode at ein ikkje kan takka nei, og sjølvsagt er dei pynta med melis, sånn at det på alle borda, både vårt eige og dei rundt, er det snøstormar (og nokre stader var det risgrautras med sylte på). Det e då ein oppdagar at to tjukke strømpebukser er for mykje når ein ler seg så varme.
So går songen bra, og ein blir litt letta for det, men litt vemodig, sidan det er nestnestsiste dagen ein ser ei veninne for siste gong på lenge. Men, som vi song: "(...)when that day comes, I know, I'll be watching you!".

kjelde

Translation: One of the last days with a good friend, presents for her, a song for her, and a good evening with a dinner consisting of three dishes. I dicovered that two pairs of wollen stockings aren't needed when you laugh so much as one does when among friends, especially when there are powdered sugar flying around like snow, and risalamande landslides (shoulderslides, rather). It is sad to know that we won't see eachother for some time, but, as we sang: "(...) When that day comes, I know, I'll be watching you!".