Deira hender: tenk, at omtrent slek var mest truleg henda til våre forfedre under huda, då dei framleis levde i havet. Lurer på korleis ansikta deira såg ut, og hadde dei like kvasse tenner som breiflabben? I so fall var dei verkeleg kvasse (viss dokke ve sjå heile beingrinda, så kan dokke klikke her).
Mine hender: det er ganske fint å kjenne klørna til ei meis rundt fingeren, eller på to fingerspissar, etterfølgd av lette vengjetippar som sler med ein durrande "rrrm"-lyd, men tenk at ein var så nær, viss spurvehauken berre hadde sikta tredve centimeter lenger til høgre. Eg trur eigentleg ikkje eg hadde hatt noko imot det dersom handa mi hadde fått arr etter haukeklør.
Translation: We found a skeleton of an angler today, as we went down to the edge of the sea. It's funny to think about the fact that our ancestors had skeleton hands like that when they lived in the sea.
Talking of hands, I wouldn't have minded it if the sparrowhawk aimed his attack thirty centimetres to his right, because then I would've felt what it was like to have a hawk in my hand instead of just tits. Maybe he would even have left some scars.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar