Vi ringde på slek at Henrik-vesenet skulle vete at vi va dar, og då vi kom opp på kjøkenet skar vi opp grønsakene omtrent slek:
Forresten so er den hybelen til å bli forelska i, for den har masse rare vinklar og krokar og dørerer og små rom.
Utsikta er særdeles akseptabel, særleg når ein kan ha føtene på karmen og nyte den.
Og slek såg tallerkenen og glaset ut etter at woken, muffinsen og isteen forsvann på mystisk vis.
Når kløkka var kvart over åtte spaserte vi bortover mot Gloppen Hotell, der ein kunne høyre mykje lovande lyd, og kløkka hal opna dørane til kjellaren, og vi sette øss langt framme og gledde oss. Etter at oppvarmingsbandet hadde spelt to songar, so gjekk Honningbarna på scena, og eg har berre ein ting å seie: verkeleg verdt å få med seg live!
Translation: Thursday: At two o'clock I took the bus for half an hour and met with my friend. We did some grocery shopping and headed for a door I never knew excisted, and I found it lead to another friend's very neat place, with corners, angles and doors that lead nowhere. We made dinner, talked, and when it was time, we headed towards the hotel where Honningbarna would be playing. Absolutely worth it!
3 kommentarer:
fintfintfint. jeg vil også ha en krikekrokhybel lagd av tre. men nå får det duge med en hule av gips.
jeg er så glad i bloggen din, ragnhild.
sv: jupp, har vært planen hele tiden :)
åh bloggen din er kjempefin! og heilt einig, honningbarna var sjukt bra
Legg inn en kommentar