De andre

I kveld gjekk Margreth Olin sin film De andre på kino her, og filmskaparen var til stades og snakka litt om filmen før og etter framsyninga. Olin tek her føre seg einslege born som søkjer asyl i Noreg, og som ved avslag blir plasserte på mottak for å førebu seg på å returnere til heimlandet etter fylte 18 år. Ho let oss få møte nokre unge gutar som av ulike grunnar lever i frykt for å måtte reise attende.

Dette er ein utruleg sterk, sår og vond film. Månge stader kan den verke overveldande, delvis på grunn av at Olin har nytta effektar som musikk og nærast poetiske bilete og filmvinklar, men historiene som blir fortalt og tankane som dei unge mennene deler er gripande og det som er mest overveldande av alt. Og det at det som blir fortalt er sant, det er det som gjer mest inntrykk, at noko so tilsynelatande fjernt som krig og menneske på flukt har so vanvittig stor innverknad på nokre menneske sine liv og kjensler. Her, i Noreg.

kjelde

Translation: This evening I saw Margreth Olin's film De andre (meaning "The others"), concerning the uncertain fate of youths who flee their countries and seek a better and safer life in Norway, only to be placed in institutions and kept there until they turn 18 and can be transported back to their native country. This happens despite the dangers these humans face in the places they fled from.

This is an incredibly strong and hurtful film, and yes, it is a film made to move the watcher and therefore it has music and scenes that might appear to be mere effects, but the stories that are told, and the thoughts that are shared by these young men are the most devastating parts of this film, and these are the parts that make the most remarkable impact on you. It is an important film. Watch it.