lørdag 16. mars 2013

Piggpæretreet

Eg veit om eit tre. Det står midt ute på ein liten myrflekk mellom eit par bergknausar som er so lave at tretoppane synest sjølv om du og trea står på kvar si side. Dette eine treet ser stakkarsleg ut, kan ein tykkje, når ein går bort til det i det ein spaserer forbi. Stammen og greinene nederst har liksom vikla seg til ein heilt uløyseleg floke av bork, lauv og kvist med tornar på. Men når du går derifrå og ser deg attende vil du sjå dei mjuke, kvite blomane som strekk seg mot himmelen.

Translation: I know of a a wild pear tree with thorns and tangled branches. But when I tilt my head up while standing under it, or if I'm leaving and stop to turn around to have a last look, I see its beautiful flowers.

4 kommentarer:

Synne sa...

Åh, så fint! Jeg liker trær (og andre ting) som har mer ved seg enn hva man skulle tro ved første øyekast!

Maria sa...

Så flott! Hvor er bildene tatt, forresten? Minner meg om Sogn og Fjordane, og fikk meg til å lengte litt.

Johanne sa...

Naturen er så vakker!

motionocean sa...

Det er fint å tenke på hvordan trærne har kommet dit de er!