Det er i desse lune sommarkveldane når lufta og lyset, som skimrar so svakt at du aldri heilt får det med deg, at konturane blir meir flytande og litt mindre tydelege enn vanleg. Dei blir mjukare, slik at det kjennest rett og lindrande sjølv om du ikkje hadde oppfatta at der var noko som trengde lindring.
Translation: In these soft summer evenings the light shimmers (as does the air) so vaguely that you never quite manage to catch the glimpse of it, you just sense it is there. The outlines are smudged, less clear than usual, and they grow smoother in order to heal the things which sickness you were not aware of.