Translation: In less than twenty hours from first noticing the symptoms of Appendicitis, I could leave the hospital after awakening from a successful surgery. It is such a good feeling to have doctors and surgeons that are able to identify and remove a problem in such a short period of time. And having Amanda Palmer's songs in my head most of the time made me feel even better.
fredag 28. juni 2013
Ein fyrste og siste gong
Det vart ein ufrivilleg bloggpause frå onsdag kveld då blindtarmsvedhenget byrja å gjere seg til kjenne. Men når ein har legar som raskt gjev rett diagnose, og når ein blir sett som nummer to i operasjonskøen, og når kirurgane er so dyktige at ein blir utskriven frå sjukehuset ein time etter at ein er vakna frå narkosen (under tjue timar etter at ein merka at noke var gale), då er det til å bli veldig glad av. Og å ha Amanda Palmer-songar på hjerna store delar av tida hjelp på humøret, det òg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Oi, ikkje bra! Godt at det gjekk så fint. Og takk for hyggeleg kommentar, det varmar :)
Det er jo RÅbra, at det ble fiksa så himla fort! Hurra for at du er bra nå!
Au! Men så bra det ble ordnet så fort, håper du får rolige og fine dager framover:)
Uff, sånt er ikke noe morsomt - fint å høre at det gikk raskt og bra! Alt godt herfra!
Legg inn en kommentar