fredag 8. oktober 2010

Når bakken e full av lauv

...og ein berre kaste handfullar opp i lufta over seg seg sjølv, sånn at det kan regne over ein.

Translation: When the ground is full of leaves and you simply have to throw handfulls up in the air above you and let it rain down.

3 kommentarer:

Kjersti Dahle sa...

blader!

tenk at det finnes så mange størrelser og former. på søndag skal jeg i frognerparken og ta bilde av blader.

jeg hører på en sang akkurat nå, for første gang på noen år, og så ble jeg plutselig helt sikker på at jeg måtte vise deg den. den er så nydeligtrist at det er helt utrolig. den handler om en sjømann som forliser med skipet sitt, og så synger han en kjærlighetserklæring til vinden og ber den ta med ordene hjem til den han elsker... her: http://open.spotify.com/track/3i0dunp0KGfVZ20w7n0oFb

eller, om du ikke har spotify, så heter den med en gang eg når bånn, av kaizers orchestra.

Regnboge sa...

Når ein fyrst begynde å sjå på lauva, e det utruleg. Kanskje eg ska plukke og telle kor månge blad eg finne ute i hagen i mårå?

Og det høyrest skikkeleg fint ut! Haustlauv e noke av det finaste eg veit:)

Og songen e nydeleg, takk!

Maren sa...

Det er så gøy å kaste blader opp i lufta! Og rulle seg i de også egentlig. Knis.