Oktoberpoeten

I forrige veke fekk eg ein e-post frå noken eg ikkje heilt visste kem va, og heilt fyrst stod der følgjande:
"Jeg har den gledelige nyheten om at du er kåret til månedens poet for oktober i Skolekammeret, med Om eg skulle vore vind."
Trur de eg vart glad? Ja, kven blir ikkje det når ein har skrive eit dikt som kjem på Dagbladet si nettside? Viss de har lyst, so kan de lese intervjuet med meg her.

Translation: Last week I recieved an e-mail from a journalist from one of the biggest newspapers in Norway, and they told me that the poem I sent to them was the best in the month of october. You'll find the interview with me here (in Norwegian, though).

Om å kunne puste litt ut

Å stå under piletreet og sjå det raude lauvet ligge på bakken, og av og til dette ned rett ved sidan av, å gå heim den vesle bakken og sjå at bjørkene har teke på seg vinterskoa, å helse på kråkene som har salma seg til kråketing, å lage menneskespor ved sidan av hundespor og sjorespor, og å endeleg ha levert inn gjesteliste til skulen sin haustfest og endeleg sende svar til Dagbladet.

Translation: Being able to lie back and think about the red autumn leaves and the trees that had put on their winter shoes today, and being able to say hello to the crows who are gathering outside and to make footprints in the snow, just like our dog and the birds, without being stressed. Finally I've sent my reply to one of the biggest newspapers in the country and finally I have delivered the lists for the school's autumn ball. That feels wonderful.