Fantastisk

Sånn kjende eg meg i går og i dag tidleg:

 So, på bussen, segla ditta ned i fanget mitt då The Flying Dutchman gjekk på bussen, med kommentaren om at Ingvaldsen hadde gjeve han den i går med beskjed om at eg måtte få den før eksamen.

Oppi konvolutten og inni pakken, mellom sylteglaslok og grøn ull, låg denne vesle krabaten (det nærmaste ho kom til ein harelabb), og rett etter at eg hadde sett den på, so høyrde eg "...and if somebeody's going to make it, that somebody ought to be you..." gjennom radioen.

Då smilte eg massemasse, og i tolvtida, då eg hadde eg prata ferdig med sensorane, vart eg omlag sånn:

Og medan eg hugsar det: høyr

No lagar mamma vafler.

Translation: I felt so incredibly nervous yesterday and this morning, but then I recieved an envelope from one of the most amazing friends, with a note that wished me good luck on my exam, and around twelve o'clock (I think) I felt so relieved. The ring had done its duty.