mandag 1. september 2014

September

No er det haust, og eg går under gule lauv og plukkar opp eit, eit bjørkelauv som nyleg er falle. Eg studerer den trekantliknande forma som skil hengebjørk frå vanleg bjørk, før eg legg lauvet i bukselomma. Om eg ein eller annan gong i løpet av dagen skulle vere i tvil, so kan eg berre kjenne etter og bli viss på at ja, no er det haust.

Men eg treng eigentleg ikkje å forsikre meg noko meir: bjørkene har tydeleg gullstenk i lauvpryden, vinden bles og får greiner og gras til å danse, regnet ligg grått og mjukt i det fjerne, magen er fyld med te og rotgrønsaker, Markens grøde ligg ekstra godt i handa og hjartet dunkar med ny glede.

4 kommentarer:

lindater sa...

Det er så deilig å kjenne at det er høst. Se og føle. Morgener som er kjøligere, kvelder som fortere blir mørke, og som umiddelbart gjør at jeg begynner å tenne flere telys rundt omkring.

Synne sa...

Nettopp disse tingene gjør høsten så veldig fin! Det er godt å bare gå rundt og kjenne på omgivelsene!

tine katrine sa...

Høst <3 Jeg har også puttet mange blader i jakkelommen, de er så fine

Benedicte sa...

Høsten er noe av det vakreste. Plukker hele tiden med meg blader i forskjellige farger og fester dem i håret. Rotete trollhår er svært praktisk til sånt. og veldig fint skrevet du fine.