2. Earl Grey Blue frå Hebden Tea Company (svart te). Denne teen hadde bror min med seg frå York for vel eit halvt år sidan, og her er kronblad frå kornblomen iblanda den svarte teen. Earl Grey Blue er difor meir aromatisk og med ein svakt søtare smak enn klassikaren. Eg vil velje denne varianten framfor klassikaren dersom eg verkeleg skal nyte koppen, eller viss lekselesing skal bli litt kjekkare.
3. Earl Grey Green Tea frå Twinings (grøn te). Denne er meir leskande enn dei to føregåande og samtidig blir den meir vanedannande, i alle fall for min del. Den er mildare i smak og lukt og smakar ikkje noko sterkt av Earl Grey, men det vil ikkje seie at den ikkje er velsmakande, for det er den.
Translation: The three types of Earl Grey teas I've tasted. I can't really make up my mind about which one is better, because they have different qualities. The clasic Earl Grey is an all-around tea, while the blue one with cornflower is more aromatic and suitable for relaxing afternoon dates with my homework. The green tea is rather addictive, at least for me.
