Litt meir fransk kjærleik

I dag sette eg meg ned framfor fjernsynet fordi det i TV-programmet sto at filmen var fransk. Dessutan måtte jo ein film som heiter "Sommarfuglen" ha litt sommarfuglar i seg, tenkte eg, og det hadde den.

I leilegheita til den eldre mannen Julien finst det kjempemånge sommarfuglar, både levande og daude, av alle mulige typar sett vekk i frå ein art: Isabella. Denne nattsvermaren lev eit ufatteleg kort liv, so kort at den ikkje rekk å ete noko før livet er over, og det er vanskeleg å finne ein. Men, Julien får melding om at Isabella-sommarfuglen har blitt observert ein stad ute på landet, og han skundar seg av garde for å nå fram før sommarfuglen si tid er omme.

Lite veit han, i det har køyrer av garde, at ni år gamle Elsa, dottera til den unge dama som har flytta inn i rommet over, har blitt med. Når han oppdagar blindpassasjeren prøvar han fyrst å kontakte mora og sende jenta heim, men det er umogeleg å få sendt beskjed, og dessutan vil Elsa so gjerne vere med. Saman går dei opp i fjellet for å finne sommarfuglen, og får mulegheit til å snakke om slikt ein går og lurer på.

Translation: Today I watched "Le Papillon", the butterfly. It is indeed a beautifully done French film, with warm dialogues, weird meetings and loads of butterflies.