torsdag 30. mai 2013

Over the Anvil We Stretch

Postkassa kan frå tid til anna skjule mange gode skattar, og dei gledar like mykje om det er uventa eller venta. Og ekstra fint er det når det er noke du har gleda deg til. Og ekstra, ekstra fint er det når den kjem på eit slikt tidspunkt at du blir endå litt meir motivert for å lese til eksamen, slik at du med gødt samvit kan lese i den etterpå.

Anis Mojgani er ein spoken word-poet som, i tillegg til å reise rundt og lese opp dikta sine, har gjeve ut tre diktsamlingar. Over the Anvil We Stretch er den fyrste i rekka, og er hundre sider dikt (både korte og litt lengre) som har det til felles at dei syner Mojgani si evne til å måle fabelaktige bilete med ord, anten du skjønar ka du ser eller ikkje. Eg gler meg til å utforske poesien hans meir, og om du er litt nyfiken òg, kan du jo lytte til poeten sjølv som framfører diktet "Shake the Dust"

Translation: Anis Mojgani's ability to draw and paint pictures with words have captured me. I look forward to reading more from him, exploring his universe.

2 kommentarer:

jeg, kjersti sa...

anis, herregud, JA!

jeg kjøpte nylig "the feather room" - en annen av hans diktsamlinger som du virkelig må ha. den er så vakker.

Caroline sa...

Åh, for en fin dedikasjon!
Elsker å finne noe som varmer hjertet mitt så mye at jeg tviholder på det for alltid, og selv om det føles ut som om man står tomhendt av og til, så skjer dette faktisk oftere enn man kunne tro. <3