I dag gjekk eg med England-krossen som bror min hadde med til meg (nokre andre enn meg som skjønar at eg kjende meg like heldig som Fanny Price?).
I staden for fransk vart det teater i dag, og dei va verkeleg flinke, og det var nesten sånn at når han sa at ho ikkje elska han, so ville eg sei' at eg kunne elske han.
I matfri var det den finaste Yogi-te-lappen eg har fått noken gong, og eg skal hugse på den lenge, og gøyme den vekk ein lur plass.
Ingvaldsen har forresten heilt fabelaktige bølgjer i håret som snurrar seg på magisk vis.
Formidable, non? No har eg dessutan døypt den grøne kjolen min for Botticelli-kjolen,
fordi den posar seg som englane i "The Mystic Nativety", eit måleri som dokke måmåmå sjå nærare på, og søk Botticelli opp og sjå alle dei fine verka hans!
Translation: Feeling like Fanny Price wearing a cross given to me by my brother after his journey abroad, being at the theatre, finding good words in the tea, admiring my friend's amazing hair, and baptizing my green dress "The Botticelli Dress" because it reminds me of the dresses that his angels wear.