"I am flying on a star into a meteor tonight"

Eller, ikkje akkurat i natt. Men natta som kjem fører ein nærare den kvelden som ligg der framme og får smaragdmålarar og slørhalar til å fyke og symje rundt i magen, litt smånervøse for at alt er eigentleg berre ein tankeleik, ein dagdraum som har gått litt for langt. Slik som i den filmen eller romanen der hovudpersonen fyrst lever eit fantastisk eventyrleg liv, for so å oppdage at alt berre var inne i hans eige hovud. For so å oppdage at han eigentleg lever eit miserabelt og stilleståande liv som aldri går vidare.

Men av og til blir dagdraumar omgjort til realitetar, til konkrete sanningar som er urokkelege og dynamiske på same tid, og som ligg der som eit fast haldepunkt å navigere etter.

Translation: The approaching night will bring one closer to the evening ahead. Essex Emeralds and fantails are flying and swimming in my stomach, worrying whether it is true or whether I will soon wake up to find it to be a stupid daydream. But even daysdreams can become realities.