onsdag 3. november 2010

Den fyrste onsdagen i november

Inneheldt fiskekarbonader og wok på hybelen te ho vakraste,
 støvlar med novermberkyss på som høyrde til ho som har hybel ved sidan av,
og føter som har dansa litt for mykje. Men dei bryr seg ikkje om det.

Translation: The first wednesday in november included making dinner with a friend, look at november kisses on someone else's boot, and feet that have danced too much.

2 kommentarer:

Kjersti Dahle sa...

så fint at du danser. det gjør meg glad at du danser. jeg vil også danse, men jeg orker ikke så mye egentlig.

og ang min forrige kommentar som du svarte på... jeg kommenterte fordi jeg kom på at bloggen din fantes og at jeg savnet den så voldsomt. for den er så fin. men jeg... sånn som det er og alltid har vært med meg er liksom at jeg har store sammenbrudd og bare tvinger meg til å ta meg sammen med jevne mellomrom, uten at noe av det som er vondt blir gjort noe med, for det er det eneste jeg kan gjøre hvis jeg skal klare å lage middag og snakke med venner og sånn. det går ganske alvorlig dårlig med meg og jeg vurderer fremdeles å legge meg inn, men jeg vet ikke om det ville hjulpet. vi får se. men jeg har pause fra bloggen, for den stresser meg så sinnsvakt nå når det er sånn...

håper ikke det var et for deprimerende svar.

husk hvor fin og bra du er.

Regnboge sa...

Snutebille: Kanskje det går an å late som om du dansar?:)

Du får gjere det du syns kjennest riktig, og det e alltid lurt å spørre om hjelp når det e som verst, om det e med vener eller nokre andre. Eg håpar so inderlig at det vil vere til hjelp, ka du no enn velge, om enn berre litt. For du fortena det sånn!

Og hugs kor fin og bra DU e.