onsdag 17. november 2010

Ne me Quitte pas

Dinna songen (og filmen) høyrde (og såg) vi på i fransktimen i dag, og eg trur 'kje eg har sett ei meir rørande og hjarteskjærande formidling av ein so magisk song. Det slitne, sveitte andletet, dei fortvilte auga, den rolege men (åh) so instense stemma og dei nydlegaste orda, den inderlege bøna.

Translation: Watch!

Ingen kommentarer: