mandag 13. september 2010

Om å bli hurrahurra sytten år

- Mamma som vekkjer meg med pakkar.

- Mummisengesett, cardigan og Complete Herbal som gøymer seg inne i pakkane, og til og med eit fint kort med engel på.

- Ein norsklærar som les heimestilen min høgt.

- Å dele ut stykker av sjokoladekaka i matpausa og få masse klemmar før nokre av venen finn ut at dei ska synge, ogso klappar alle dei som e i kantina.

- Å gå i ein butikk der ein kan småprate litt med ho som står bak disken, ogso spør ho heilt tilfeldig kor gamal eg e no, og når ho får vete at eg har bursdag i dag, so seier ho at då må eg få is! Ogso takkar eg nei og seier at det e 'kje nødvendig, og då vimsar ho litt og finn fram to kjærleikar på pinne og seier at viss eg ikkje ve ha is, so må eg ha kjærleik på pinne.

- Å kjenne at fjella heime e blitt lågare sidan i dag tidleg, og at ein endeleg ikkje trenge å leike at eine sytten år (når vi leika store før, va eg alltid sytten).

- Pappa som droppar jakta og lagar kylling og ris berre til meg når eg kjem heim.

- Eit utal (som blir ganske so positivt) gratulasjonar frå fine folk når ein kjem heim og sjekkar e-post og hugsar at ein har mobiltelefon.

- Høyre på fine songar som te dømes Nine In the Afternoon av Panic" At the Disco.


Translation: It feels like I've been sixteen for a very long time, but suddenly (and finally) I am seventeen. When I was a child and we pretended to be older, I always wanted to be seventeen. So today I've opened a few presents, recieved lots of hugs and congratulations.

Ingen kommentarer: